Minneord om Idar Martin Jørgensen.

En hedersmann er borte.
Det var det første som falt meg inn da jeg fikk telefon fra Harstad om at Idar hadde
sovnet inn 3. oktober 2018, 71 år.

Idar hadde en utrolig sjarm
og var lett å bli venn med. Alltid en hyggelig
kommentar som la grunnlag for mange vennskap.
Idar og jeg møttes første gang
på tidlig 2000 tallet
da jeg startet med motorsport.
Han hadde da allerede holdt på en liten mannsalder. Han var som regel juryleder eller løpsleder. Jeg speaker på løp eller sammen med mine som deltok som fører på stevnene.
Og alltid ble det tid til å prate litt underveis.
Eller som Idar pleide å si "jorre litt sammen".

Idar reiste mye rundt i Nord-Norge som selger,
og som funksjonær igjennom
Norges Bilsportforbund.
Gjennom mange år i sitt virke i NBF
hadde han et nært forhold til alle
motorsportklubber i nord.
I NMK Lofoten (tidligere NAF Lofoten)
var han mange ganger og var en kjent
og kjær funksjonær.

Idar sin klubb var NMK Hålogaland.
Og jeg vet han var glad i klubben sin
og dem som soknet dit.
Stolt var han også over klubbens
utøvere som hadde
klart å bli Norgesmester og
landsfinale vinner i sin klasse.

Når det nærmet seg jul kunne mobilen
ringe og en stemme sa:
Hei det er Idar kor det står til.
Da ville han høre nytt om felles kjente.
Min familie og alle som han møtte på
Lofoten Motorsenter Evjen.
Hilsen kunne det også komme fra Henriette som Idar møtte når han var på selgerrunde
på Bunnpris Leknes.

Idar og jeg møttes siste gang 22 september
under NMK Hålogaland sitt høstløp.
Jeg var stevne speaker og han jurymedlem.
Vi brukte til vanlige ikke å
håndhilse når vi møttes.
Men jeg vet ikke hvorfor det
ble slik, men denne gangen møttes hendene
våre i et skikkelig takk for sist.
I ettertid har jeg tenkt mye på det....
Jeg så at Idar ikke var helt i form
så jeg spurte han om ikke det kunne være lurt å stå over denne helgen.
Jeg kan ennu huske akkurat hva han svarte.
Frank du skjønne når e har sakt ja så stille e opp, og du veit e har jo så løst.
Ja slik var Idar.

Når våren kommer og sesongen starter opp
vil det bli rart at du Idar ikke skal sitte ved enden av bordet på juryrommet
med ryggen mot meg i speakerbua.
Men jeg vil tro at noe av deg vil sveve over alle oss som har lært å kjenne deg.
En hedersmann Idar Jørgensen.

Frank Andersen